Hva menes med 'Noen godtok forespørselen din' på FB?

hajime

23. juli 2007

• 28. september 2016

Skeptisk skriv

macrumors Ivy Bridge

29. juli 2008

Den fjerne horisonten

• 29. september 2016

D.T.

15. september 2011

Vilano Beach, FL

• 29. september 2016

kvitring

24. januar 2012

• 29. september 2016

D.T.

15. september 2011

Vilano Beach, FL

• 29. september 2016

twietee sa: Jeg begynte nylig med FB også og syntes det var rart også. Ble allerede invitert av en 'venn' (dude jeg spiller fotball med) inn i en gruppe og sendte ham senere et raskt spørsmål via FB/messenger og fikk bare svaret 'Han godtok forespørselen din' også uten noe mer svar..

En annen sak: FB går meg på nervene allerede. Reaksjoner:997440, Badagri, Scepticalscribe og 1 annen person

Skeptisk skriv

macrumors Ivy Bridge

29. juli 2008

Den fjerne horisonten

• 29. september 2016

twietee sa: På en annen sak: FB går meg på nervene allerede. Reaksjoner:kvitring

monokakata

8. mai 2008

Ithaca, NY

• 29. september 2016

Scepticalscribe sa: Ganske mange av våre lokale ansatte i forskjellige land der jeg har jobbet de siste årene er Facebook-entusiaster.

Vel, de er ofte ganske unge - slutten av tjueårene til midten/slutten av trettiårene - og er fullstendig mystifisert over det faktum at jeg 'ikke er på FB', at jeg faktisk ikke tåler det, ser ingen grunn til å bli med på det , og foretrekker å ikke bruke det når du holder kontakten med dem etter at tiden vi jobber sammen er over.

Jeg kom på FB for 5 eller 6 år siden. Jeg går frem og tilbake i forhold til hvor mye tid jeg bruker der. Hvis jeg bodde tilbake i en stor by med mange venner, ville det ikke vært viktig for meg. Men da jeg flyttet ut i Stillehavet, for å bo igjen i mitt barndomshjem, fant jeg FB veldig nyttig både når det gjaldt å holde kontakten med gamle venner (den forbanna 6 timers tidsforskjellen dreper på en måte umiddelbare telefonsamtaler til den amerikanske østkysten) og i å lage nye på Hawaii via tilhørighetsgrupper.

Men det beste er å ha dusinvis av unge venner som er barnebarn til folk jeg var nær på en avsidesliggende øy i det sørlige Stillehavet. Besteforeldrene deres er ikke på FB, men barna er det, og jeg har mange venner blant dem. For ikke lenge siden skjedde noe jeg bare kunne ha drømt om selv for et tiår siden -- et av barna var i landsbyen, landsbyen min, og hadde tilkobling og i sanntid utvekslet en av mine beste gamle venner og jeg bilder av hverandre . Det var spennende.

Reaksjoner:Skeptisk skriv

Skeptisk skriv

macrumors Ivy Bridge

29. juli 2008

Den fjerne horisonten

• 29. september 2016

monokakata sa: Jeg kom på FB for 5 eller 6 år siden. Jeg går frem og tilbake i forhold til hvor mye tid jeg bruker der. Hvis jeg bodde tilbake i en stor by med mange venner, ville det ikke vært viktig for meg. Men da jeg flyttet ut i Stillehavet, for å bo igjen i mitt barndomshjem, fant jeg FB veldig nyttig både når det gjaldt å holde kontakten med gamle venner (den forbanna 6 timers tidsforskjellen dreper på en måte umiddelbare telefonsamtaler til den amerikanske østkysten) og i å lage nye på Hawaii via tilhørighetsgrupper.

Men det beste er å ha dusinvis av unge venner som er barnebarn til folk jeg var nær på en avsidesliggende øy i det sørlige Stillehavet. Besteforeldrene deres er ikke på FB, men barna er det, og jeg har mange venner blant dem. For ikke lenge siden skjedde noe jeg bare kunne ha drømt om selv for et tiår siden -- et av barna var i landsbyen, landsbyen min, og hadde tilkobling og i sanntid utvekslet en av mine beste gamle venner og jeg bilder av hverandre . Det var spennende.

Ja, de – eller lignende – argumentene har blitt fremsatt til meg, men Facebook etterlater meg fortsatt kald. Bittert og iskaldt, om sant skal sies. Jeg «skjønner» det bare ikke, og iveren til de som fremhever dens utallige dyder, unnlater ikke bare å bevege meg, men virker til tider litt foruroligende.

Dessuten bruker jeg e-post, og er på LinkedIn (som jeg bruker kun til profesjonelle formål) og Twitter. Og jeg er her, langt oftere enn jeg noen gang ville ha sett for meg da jeg ble med på forumet.

AllergyDoc

17. april 2013

Utah, USA

• 29. september 2016

twietee sa: På en annen sak: FB går meg på nervene allerede. Reaksjoner:kvitring M

mbpowner

19. august 2016

• 29. september 2016

D.T. sa: Når du sender en melding til noen som ikke er en venn, må de godta meldingen, og du får et varsel. De trenger ikke nødvendigvis å skrive et svar. Dette gjøres for å hindre uønskede meldinger og/eller anmeldelse av avsender mv.

Dette er annerledes enn en venneforespørsel/godta.

Takk for at du oppklarte det! Selv var jeg så forvirret~ B

badagri

til

9. august 2012

Storbritannia

• 29. september 2016

Scepticalscribe sa: Ganske mange av våre lokale ansatte i forskjellige land der jeg har jobbet de siste årene er Facebook-entusiaster.

Vel, de er ofte ganske unge - slutten av tjueårene til midten/slutten av trettiårene - og er fullstendig mystifisert over det faktum at jeg 'ikke er på FB', at jeg faktisk ikke tåler det, ser ingen grunn til å bli med på det , og foretrekker å ikke bruke det når du holder kontakten med dem etter at tiden vi jobber sammen er over.

Jeg forstår virkelig ikke Facebook, vel jeg vet mest hvordan det fungerer. Det jeg ikke forstår er hvordan det ser ut til at så mange tapte mennesker eller ikke innser at de er tapt, er kun avhengige av det. I tillegg til å høre alle disse depresjonshistoriene som oppstår fra det med så mange kvinner.

Reaksjoner:Skeptisk skriv

CMoore515

27. september 2015

Des Moines, IA

• 29. september 2016

D.T. sa: Når du sender en melding til noen som ikke er en venn, må de godta meldingen, og du får et varsel. De trenger ikke nødvendigvis å skrive et svar. Dette gjøres for å hindre uønskede meldinger og/eller anmeldelse av avsender mv.

Dette er annerledes enn en venneforespørsel/godta.

Dette.

kvitring

24. januar 2012

• 30. september 2016

Scepticalscribe sa: Vel, de er ofte ganske unge - slutten av tjueårene til midten av/slutten av trettiårene - og er fullstendig forvirret over det faktum at jeg 'ikke er på FB', at jeg faktisk ikke tåler det, ser ingen grunn å bli med i det, og foretrekker å ikke bruke det når du holder kontakten med dem etter at tiden vi jobber sammen er over.

Jeg vet hva du mener og var meg selv lunken til det av en eller annen grunn i årevis - begynte akkurat med det fordi det var den eneste måten å få en hobbyfotballgruppe praktisk organisert.

Jeg bruker det mest som en slags adressebok - det er bokstavelig talt den eneste måten å komme i kontakt igjen med noen lenge 'glemte' venner jeg var veldig nær med før (ingen andre adresser, e-post, telefonnr./ mange av år har gått) - og det er litt ekstremt vakkert å ha en hyggelig prat via den messenger-appen (det eneste jeg egentlig bruker tbh) etter alle disse årene. Reaksjoner:Skeptisk skriv

Skeptisk skriv

macrumors Ivy Bridge

29. juli 2008

Den fjerne horisonten

• 30. september 2016

Badagri sa: Jeg forstår virkelig ikke Facebook, vel jeg vet mest hvordan det fungerer. Det jeg ikke forstår er hvordan det ser ut til at så mange tapte mennesker eller ikke innser at de er tapt, er kun avhengige av det. I tillegg til å høre alle disse depresjonshistoriene som oppstår fra det med så mange kvinner.

Ja, jeg har lest om dette, og synes det er dypt urovekkende.

Jeg mistenker at dette er fordi Facebook først og fremst er sett for seg som et visuelt medium – og kvinner har en tendens til å bli dømt veldig utilgivende i slike sammenhenger.

Personlig bryr jeg meg ikke så mye om den slags verden, der hvert måltid eller aktivitet kan fotograferes, og deretter lastes opp, med – eller enda verre – uten – tillatelse, slik at verden kan se det.

Jeg er veldig urolig for en verden der hardt tilvinnede grenser for privatliv er så tilfeldig forkastet mens selve ideen om personlig plass er omstridt og uanstrengt erodert.

Dessuten har Facebook og dets lignende og bredere verden åpnet opp og muliggjort hele ideen om sjofele ting som 'hevnporno'. Dette er noe jeg synes er helt avskyelig og frastøtende, og ikke bare som et dyptgående brudd på personlige grenser. Men følelsen av å ha rett til de som utfører slike handlinger, og demonstrerer et grotesk respektløst – slik det er ment å være – grensebrudd, pynt og privatliv på en så fryktelig intim måte, er noe jeg er dypt ukomfortabel med.

Selve ideen om at et slikt område av livet - det dypt intime og private og personlige rommet - skal betraktes som noe som skal 'konsumeres' og bedømmes av andre på nettet, er noe jeg synes er avskyelig.

Og jeg tror at Facebook (og dets lignende) søker å erodere personlige og private rom, og gjøre ting i private liv til noe for offentlig forbruk.

Merk deg, jeg har aldri forstått dette gale ønsket om å 'dele' ting; eller, for å dømme deg selv etter hvor mange 'venner' du har, en forferdelig form for validering som virker rettet direkte mot usikre tenåringsjenter.

twietee sa: Jeg vet hva du mener og var meg selv lunken til det av en eller annen grunn i årevis - begynte akkurat med det fordi det var den eneste måten å få en hobbyfotballgruppe praktisk organisert.

Jeg bruker det mest som en slags adressebok - det er bokstavelig talt den eneste måten å komme i kontakt igjen med noen lenge 'glemte' venner jeg var veldig nær med før (ingen andre adresser, e-post, telefonnr./ mange av år har gått) - og det er litt ekstremt vakkert å ha en hyggelig prat via den messenger-appen (det eneste jeg egentlig bruker tbh) etter alle disse årene.

Ikke sikker på om det er på grunn av vennene mine spesielt eller at den ekstreme fb-hypen har stilnet siden en stund, men jeg ser ikke den typen bildespam av alle frokost/lunsj/middagsbord jeg så for meg før heller

Hva er fint er noen anbefalinger eller notater fra andre jeg ellers ikke ville ha visst om. Nå skal jeg til Zürich neste uke på grunn av et strålende foredrag og det vil være verdt det alene..



Hahaha, jeg har ikke noe imot noen endringer tbh. Men jeg kan se at det blir mer irriterende enn gledelig også.

Grei kommentar, men jeg tror jeg fortsatt skal gi den en veldig bred køye.